Hoppteknikk

Helgen 13.-14. desember var jeg og Enya på hoppteknikkurs med Vappu Alatalo. Hun har bodd i USA og lært om dette av agilityutøvern Susan Salo,  som har bakgrunn fra sprangridning. Jeg har vært på to kurs med Vappu tidligere, men dette var første gang jeg deltok med hund.

Hopphinderet er kanskje det hinderet på agilitybanen vi tar mest som en selvfølge og tenker minst på å jobbe spesielt med. En hund med god hoppteknikk river mindre og kan spare tid gjennom hele banen fordi den sikkert og selvstendig kan bedømme avstanden mellom hindrene, tilpasse stegene på en god måte mot avhopp og ta av, fly over og lande opptimalt. I tillegg til at god hoppteknikk kan ha effekt på konkurranseresultatene, gjør det at hundene sparer kroppen, at sannsynligheten for skader blir mindre og at sjansen for at hunden holder seg frisk og rask selv etter flere års agilitytrening øker. Hoppteknikktreningen kan også øke hundens selvstendighet og trygghet i forbindelse med hopphindrene.

Thomas og Karine har skrevet så bra om hvordan et hopp med riktig teknikk ser ut og hvordan man kan jobbe med dette at jeg istedenfor å skrive noe mer om det, bare henviser til artikkelen deres:

http://www.klickerklok.se/hoppteknik.php

Enya har vært skikkelig morsom å ha med seg på kurs! Kjempeivrig!  I tillegg har hun jobbet superbra for både godbiter og leker, vært flink til å bli sittende og jobbet fokusert i den fremmede ridehallen  med ukjente folk og hunder og hestemøkk.

Vappu syntes Enya var veldig flott bygd og at hun satt fint i starten (det er viktig at hunden sitter klar til start, med vekten bak og ikke framoverlent), men hoppingen var hun ikke akkurat imponert over.:-PEnya har en merkelig hopp-stil med lite vektoverføring i avhoppet. Hun bare drar seg over hinderet med noen voldsomme frampartsbevegelser…

Vappu satte opp og forandret på flere ulike hopp-øvelser for å få Enya til å endre teknikk og hoppe bedre, men Enya kom seg gjennom det meste på den samme merkelige måten.

Til slutt fant Vappu på en ny øvelse, spesialtilpasset Enya:

Hun brukte såkalte speed-bumps eller fartsdumper, som er biter av takrenner snudd opp ned, vanligvis 1,20 m lange. Disse brukes i hoppteknikktreningen for å få hundene til å tilpasse stegene eller når man trenger noen ekstra lave hopphinder. Vappu plasserte fire slik med fire fots mellomrom, en medhjelper på huk på den ene siden og meg på huk på den andre. Og så sendte vi Enya i mellom oss. Vi belønnet med mat og lot henne selvstendig hoppe fram og tilbake uten å holde henne tilbake. Den korte avstanden mellom fartsdumpene var for å få henne til å samle seg ordentlig mellom hvert hopp, og denne måten å trene på skulle forhåpentligvis få Enya til å ikke ha det fullt så travelt og etter hvert hoppe litt bedre. Fra der jeg satt var det vanskelig å se, men Vappu mente teknikken så bedre ut da vi hadde holdt på med dette en stund.

Nøyaktig hvordan vi skal legge opp treningen framover er jeg ikke helt sikker på. Vappu hadde ikke vært borti et tilfelle som Enya før, så vi får eksperimentere litt.  Spennende å lære om et felt i agilityen jeg kan så lite om i alle fall!

Lene var snill og filmet de to første øktene den første dagen:-):

http://www.youtube.com/watch?v=Gq3fBDY81Ro